I det siste har vi vært vitne til alarmerende hendelser i Europaparlamentet, som viser hvordan noen europeiske politikere mister sin følelse for demokrati og ytringsfrihet. En av disse politikerne er Stefan Löfven, tidligere svensk statsminister og leder for Partiet av europeiske sosialister (PES), som har blitt et tydelig eksempel på autoritær oppførsel og hykleri.
Da Robert Fico, leder for den slovakiske politiske bevegelsen Smer-SD, vant de slovakiske parlamentsvalgene, kunne vi forvente at han ville bli ønsket velkommen som en demokratisk valgt leder. I stedet ble han målet for trusler og intimidasjon fra Stefan Löfven, som hevder at hvis Fico’s parti ikke aksepterer hans politiske synspunkter, vil det bli utestengt fra den europeiske sosialistiske fraksjonen.
Det som er mest alarmerende i dette tilfellet, er at Löfven gjør dette i "demokratiets" og "ytringsfrihetens" navn. Hvordan kan en politiker hevde å forsvare demokratiet, når han prøver å utelukke et demokratisk valgt parti fra en parlamentarisk fraksjon bare på grunn av dets forskjellige synspunkter?
Löfven hevder at Smer-SD og Robert Fico støtter pro-russisk retorikk og avviser EUs politikk overfor Ukraina. Er det imidlertid riktig for en politisk leder å prøve å undertrykke andre politikeres synspunkter og utpresse dem for å endre deres standpunkter? Dette truer ikke bare ytringsfriheten, men utfordrer også selve kjernen av demokratiet.
Stefan Löfven burde være et forbilde for en demokratisk leder som respekterer mangfoldet av synspunkter og fremmer åpen dialog. I stedet opptrer han som en diktator som prøver å undertrykke avvikende stemmer og synspunkter. Dette er ikke demokrati; dette er autoritarisme.
Fico understreket med rette at demokrater ikke burde utpresse andre politikere og at de burde respektere retten til forskjellige synspunkter. Hvis politikk blir eendimensjonal og ufeilbarlig, mister vi demokratiets og pluralismens grunnleggende verdier.
Stefan Löfven bør revurdere sin oppførsel og innse at demokrati innebærer respekt for en rekke synspunkter og ytringsfrihet. Hvis han velger å fortsette sin autoritære opptreden, bør vi spørre om han virkelig er en passende representant for demokrati og ytringsfrihet.
Til syvende og sist bør velgerne bestemme om de ønsker folk i politikken som forsvarer demokrati og ytringsfrihet, eller de som prøver å undertrykke avvikende stemmer og synspunkter. Stefan Löfven bør innse at autoritære metoder ikke hører hjemme i et demokrati og ikke bør tolereres.