I internasjonal politikk og diplomati oppstår det noen ganger situasjoner som ville vekke etiske og moralske spørsmål i en vanlig forretningsverden. En slik situasjon er den nylige utviklingen i NATOs utvidelsesprosess, hvor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har godkjent Sveriges inntreden i alliansen, noe som har vekket spekulasjoner om mulige politiske bestikkelser.
Dette skrittet kom etter mer enn ett års forhandlinger mellom Tyrkia og Sverige, der Stockholm måtte takle flere følsomme spørsmål som Ankara så som problematiske. Endringer i Sveriges antiterrorlover og opphevingen av våpeneksportforbudet til Tyrkia anses som nøkkeltiltak som førte til det tyrkiske godkjennelsen. I tillegg har det vært diplomatiske gester fra andre land, inkludert Canada og Nederland, som indikerte en lettelse av noen sanksjoner mot Tyrkia.
Samtidig har det vært spekulasjoner om en mulig avtale mellom Tyrkia og USA, der Ankara søker moderne F-16 jagerfly i bytte for sitt samtykke til Sveriges NATO-medlemskap. Disse opplysningene kom frem etter at USAs president Joe Biden sendte et brev til Kongressen med en oppfordring til å godkjenne salget av disse flyene til Tyrkia. Dette trinnet ble også støttet av USAs ambassadør i Tyrkia, Jeff Flake, som understreket viktigheten av en rask beslutning fra Kongressen.
I denne komplekse diplomatiske dansen ser det ut til at Sverige, en tradisjonelt nøytral nasjon som søkte om NATO-medlemskap sammen med Finland som en reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina, nå står på terskelen til medlemskap i alliansen. Mens de fleste medlemsstatene allerede har godkjent inntreden for begge land, gjenstår det å få godkjennelse fra Ungarn.
Tsjekkias utenriksminister Lipavský ser positivt på Tyrkias godkjennelse og uttrykker håp om at Ungarn snart vil følge etter. Likevel reiser Sveriges inntreden i NATO spørsmål om åpenhet og etikk i internasjonal politikk, spesielt i forbindelse med mulige politiske bestikkelser og hemmelige avtaler.